Tiden flyr avgårde, men snøen har ennå ikke lagt seg. I dag skriver vi 31. oktober 2015 og vi venter utålmodig. I høyden er det kommet litt snø, og vi fikk svake forhåpninger forrige helg da snøen lavet ned. SÅ kom regnet igjen. Jaja, slik er det å bo ved kysten. Vi har ikke all verdens treningsløyper på barmark i nærområdet, så vi må farte litt hvis vi skal få distanse på treningen.
Vi lever lenge på turene vi fikk i Pasvik tidligere i høst, og minnene.
Her kommer et lite referat:

Fredag 25. september var bilen pakket til randen og hundene lagt på kassen. Vi vendte nesen nordover mot Pasvik. Første pitstop tok vi i Burfjord hos mine foreldre (Silje). Det er en rimelig lang tur fra Ringvassøy til Pasvik, så vi valgte å sove natten over i Burfjord.
Ruten vi valgte til Pasvik gikk via innlandet i Norge, pga. prisen på rabiesvaksiner på så mange hunder hvis vi skulle kjøre via Finland (det var ikke så mange mil om å gjøre i forskjell heller).
Lørdagen tok vi turen innom Bekkefaret Husky i Alta, før vi suste videre. Veldig trivelig å hilse på flere siberians her oppe i nord, og ikke minst skravle med likesinnede! 🙂

Vi ankom Pasvik med skyhøye forventninger om supre treningsveier og vakker natur. Det var ikke få lovord vi hadde hørt om Pasvik, både fra «innfødte» og folk som hadde vært der over korte eller lengre perioder. Og Pasvik innfridde så til de grader!
Jonny mente han var kommet «hjem» (etter å ha bodd halve livet i furuskoger nede i Kviteseid i Telemark).

Den første campen vi hadde, tok vi av i nærheten av Svansik, flere mil inn en skogsvei. Vi møtte derimot «naboer» der, et hundekjørerpar fra Nordreisa, som også var på tur med hundene i Pasvik for første gang. Veldig koselig.
Vi fikk også høre at akkurat der vi hadde slått leir, lå vi godt plassert midt på løypa til Finnmark 1000. Så da kan vi si at vi faktisk har kjørt en liten brøkdel av FL1000 😉

Jeg og Jonny sov i lavvu hele turen, mens team Skogheim hadde buss. Må vel innrømme at det var greit å komme inn i bussen for litt varme innimellom. Vi spiste også de fleste fellesmåltider sammen i bussen. Veldig lettvint 🙂

Hundene koser seg alltid på tur, og valpene lærer av de voksne. De er blitt supre til å stå på oppstallingsline, ingen tull. Og de gleder seg like mye som de voksne til tur.
Valpene var akkurat blitt 5 mnd. gamle når vi var i Pasvik. Litt tidlig ennå til å sette dem inn i spannet, så Jonny syklet med dem. Alle tre foran sykkel, samtidig. Det var et under at det gikk bra hver gang, når de ble spinnville når seletøyet kom på og de skjønte at de skulle ut på tur. Utrolig morsomt å se!

Camp 2 var enda flottere og et meget bra utgangspunkt for mange, fantastiske løyper. Denne leiren lå ikke så veldig langt unna Nyrud, der Norges minste lensmannskontor er lokalisert.
Jonny fikk seg en fantastisk tur inn til Treriksrøya, veldig variert underlag og spennende utfordringer for hundene.

Pasvik har et rikt dyre- og fugleliv, noe vi merket godt til. Vi så en del bjørnespor og avføring ved den første campen, men ikke ved den andre. Det flakset store tiurer og orrfugler i furuskogene, rypa kaklet bak oss til stadigheter og vi hadde nysgjerrige lavskriker som fulgte oss hele turen. Flotte fugler, og vi fikk høre at lavskrikene forbinder hundekjørere med mat, derfor hadde vi selskap av dem hele turen 🙂 Elgen var nysgjerrig, og vandrer rundt campen på kveldstid (lurte seg vel unna elgjegerne), og sangsvaner holdt leven ved camp 2 på et stort vann. Ekorn hoppet rundt i trærne og reven lusket i skogen.

Som sagt, vi hadde en fantastisk tur, og minnene kommer vi til å leve lenge på!

Her er flere bilder:

Se flere bilder på vår facebookside i albumet Pasvik – høsttrening. (klikk på linken).