Troms Quest (17-mila) februar 2019

Fredag 8. februar. Gjester på dagtid og bare stress egentlig. 
All pakkingen for helga var heller ikke ferdig, men mens Jonny var ute med gjestene, pakket Silje siste rest og prøvde å komme i mål med alt som skulle gjøres og ordnes før vi kunne kjøre opp til Målselv.

Fremhevet bilde øverst, fotograf: Tuss och Tass Djurfotografi

Distanse: 170 km (2 x 85 km, 1 sjekkpunkt)
Tidsbruk: 17 t, 14 min
Gjennomsnittshastighet: 1. runde: 15,0 km/t, 2. runde: 12,9 km/t
Plassering: 5/11 (13)
Merritering: 1. plass renraset merittering
Kvalifisering: Kvalifisert for Finnmark 500 i 3 nye år fremover
Hunder: 12 stk.; Sky, Bella, Ellie, Arn, Hugin, Nåjden, Amarok, Sejte, Aske, Gorm, Aramis og Atlas.

Denne helga skulle Jonny for første gang kjøre 12-spann på løp, og vi var spent på hvordan det ville gå. Lite langtrening også denne sesongen, men hundene har fått en god del mil i beina likevel med kun «turist-kjøring» og et par lengre turer siste mnd. Planen var egentlig å stille to 8-spann i begrenset klasse, men «life happens», og da ble det slik at vi stilte med et 12-spann. Denne sesongen hadde vi 18 hunder som var gamle nok til å gå løp, men ikke alle var «soleklare» for å kunne gå 17 mil, så derfor måtte vi prøve ut og sjekke hvem som ble de «heldige» 12.

Vi startet hjemmefra Senja først sent på ettermiddagen, med en pitstop for oppfylling av proviant på Finnsnes. Vår datter ble hjemme denne helga med besteforeldrene fra Gryllefjord, som også passet de resterende hundene som sto igjen hjemme. Veldig greit med slik hjelp 🙂
Vi hadde nok en pitstop før Råvann, hvor vi fikk oss kveldsmat; pizza à la Espen, med røykt reinkjøtt på toppen. Nydelig!

Amarok og Gorm venter spent på litt kveldsmat kvelden før løpet
Amarok og Gorm venter spent på litt kveldsmat kvelden før løp.

Vi ankom Råvann først kl. 22 fredag kveld, og da hadde registreringa stengt for kvelden, så da var det bare å sette opp camp, mate hunder, pakke sleden klar og skravle litt med kjentfolk før litt søvn sto på planen.
Planen vår, i år som ellers, var at vi skulle sove i telt. MEN vi hadde kun tatt med oss tunnell-teltet, og ikke kuppel-teltet, så vi fant ingen egnet plass for teltet i umiddelbar nærhet, så da ble bilen alternativet, noe som ble veldig kaldt når gradestokken krøp ned mot 20 blå på natta…

Jonny går over utstyret, pakker sledesekken nesten klar og sjekker bakliner, nakkeliner og hovedlina

Lørdagen kom, og vi var oppe tidlig for å gjøre klart siste rest. Hundene ble snacket og vannet og satt på hengeren igjen før vi vandret til registrering, frokost og kjørermøte.
Løypa var samme som i fjor, da traseèn ble snudd rundt Devvdes, og man møter på maaaange laaange bakker, før nedstigning fra fjellet.

Kjøremøte før start, rennleder Ingvild informerer

Jonny måtte gjøre en nødfiksing av lufteluka på sledetrekket før alt var klart, og TD godkjente Jonny for start.
Alle de 12 hundene ble sjekket for chip. og opp mot chip.nummeret vi hadde levert inn. Det var noen nervøse minutter hvor vi ikke fant chip på en av hundene, men etter han fikk tømt tanken, peip det heldigvis i chip.avleseren! Og alle 12 var klare for start.

Siste sjekk av slede og obligatorisk utstyr før start

Vi har etterhvert fått et ganske stort nettverk i hundekjørermiljøet her nord, og det er alltid like koselig å dra opp til Råvann for å delta på Troms Quest. Vi har og mange venner og bekjente som tar turen innom for å følge med, skravle litt og heie under start. Dette er veldig koselig, og vi får alltid litt hjelp under forberedelse til start.
Flere hender er alltid greit, spesielt når vi nå skulle ha 12 startklare hunder inn i spannet! 😀

Et bilde sier mer enn 1000 ord sies det ^^,

I år ble vi plassert bak Skytterhuset, på parkeringen der. Rett ved siden av toalett og vann, veldig greit. Jonny hadde fått startnummer 1, og skulle da starte hele showet. Vi sto parkert slik at vi måtte rundt en sving for å komme til starten, derfor fikk vi hjelp av 4-hjuling for å holde igjen spannet når vi kjørte mot startområdet. Det gikk heldigvis bra (men det holdt på å gå galt for andre som ikke hadde hjelp fra 4-hjuling til å holde igjen 12 løpsvillige hunder!)

Repost fra Instagram, rennleder Ingvild er klar til å sende første spann på årets Troms Quest avgårde, her sammen med lederne våre NTCH Ulveheia’s Sky og NTCH Snykovet’s Bella.


Klare for start…
Foto: Stig-Roland Knutsen

Hundene er mer enn ivrig etter å sette i gang på den 85km lange første etappen


Og deeeeer dro de….
Foto: Stig-Roland Knutsen
Linda M. Vassdal ut fra start.
Funfact: Den hvite hannhunden i led er far til Ellie og Fersken og onkel til Isa og Kossack:) Pluss at Isa er tante til flere på spannet her.
Hans Petter Harangen ut fra start
Magnus Davidsen ut fra start med sitt blandaspann, med bl.a. med Bella sin kullbror Bajas i team.

Starten gikk bra, Jonny og hundene kom seg flott avgårde og vi kjørte etterhvert opp til veipasseringen før Sørdalen for å se spannet passere der. De kom først i løypa, godt i farta og med arktisk sminke og frost i pelsen etter en kald etappe på Rostavannet. Jonny var et stort glis der han passerte og meget godt fornøyd med situasjonen så langt. I år var været veldig bra under start, sol fra nesten skyfri himmel og vindstille, herlig!

Spannet i fint driv over veipasseringa.
Foto: Trine Johansen
Hans Petter Harangen med sitt spann siberians
Linda M. Vassdal med sine siberians

Vel nede igjen kunne vi gå til målområdet nede på isen. I år var første gang det ble åpnet for en RNB1-klasse, altså en klasse for kun renraset siberian huskies.
Dette løpet var på 20 km og 4-spann. Her var det 7 startende spann, fra både Norge og Sverige. Vinneren her ble en lokal kjører, Monica Stenbakken, hvor kun 1 av 4 hunder var hennes egen 🙂

Monica Stenbakken inn til 1. plass i RNB1-klassen

Fornøyd hundekjører 🙂
2. plass i RNB1, Marielle Rönnebro, svensk kjører
3. plass på RNB1, Bente Sandvoll. Her med Wilma i led (t.v.) som er mor til Davos.
4. plass på RNB1, Carina Jakobsen. Kenai t.v. i wheel er onkel til Davos, og Ruffian t.h. i wheel er bror til Malton 🙂
5. plass RNB1, Terje Aune
6. plass RNB, Anki Lindgren, svensk kjører
7. plass RNB1, Ida-Helene Sivertsen, her med Vida i led t.h., Bella sin mamma. Chena i wheel t.h. har Gorm som onkel.

I åpen klasse (12-spann på 17-mila), var det to renrasede spann, Jonny og Hans Petter Harangen/Vestavinden husky fra Lakselv (dere som fulgte oss på Finnmarksløpet for 2 år siden, husker kanskje at Jonny og Hans Petter kjørte sammen nest siste etappe, «Last men standing») 🙂
Fra Svalbard hadde Linda M. Vassdal/Polarpoten tatt turen med sine 10 hunder, hvor 9 av dem var sh. Både Hans Petter og Linda skal kjøre Finnmark500 i år, og vi ønsker dem MASSE lykke til! 😀

I begrenset klasse (8-spann 17-mila) kjørte Magnus Davidsen blandaspann, med noen ah og sh fra Framover siberian husky kennel.
Gratulerer så mye med vel gjennomført Magnus!

Jonny og spannet under en veipassering litt lenger opp mot Sørdalen.
Foto: Gro-Kari H. Hansen

Utpå ettermiddagen ringte Jonny og fortalte han var på Rostavannet igjen, i underkant av 2 mil til sjekkpunkt på Råvann. Da var det bare å gjøre seg klar og gå ned å vente. Det kom inn 3 tette spann etterhvert, hvor et av spannene var Jonny med 12 friske og raske hunder.
Inn på sjekkpunkt, oppstalling av spannet, henting av vann, få fôrkoker i gang, sjekke hundene, massere litt, sette på wire-nakkeliner før hvile, ordne med halm og mate hundene. Deretter ventet litt avslapping for selve kjøreren og, en varm bolle med lapskaus, litt brus og skifte av klær.
Jonny hadde kjørt første etappe på 5 timer og 40 minutter, som ga han en snittfart på 15,0 km/t, og han var veldig fornøyd med spannet.

Spannet inn til sjekkpunkt etter første runde.
Jonny setter på wire-nakkeliner til sjekkpunkt-hvilen. Gorm og Aske følger med at jobben gjøres etter foreskrift.

Aramis og Atlas utnytter at Jonny bytter nakkeliner med wire-liner, for en ekstra koserunde
Spente øyne følger med på matlaging på sjekkpunkt
Hugin, førstereisgutt, litt nysgjerrig på hva slags salve Jonny kommer med.
Stemning på sjekkpunktet.
Foto: Trine Johnsen
Gemyttene roer seg og heltene hviler i halmen.

Jonny startet ut igjen etter hvile og tidsutgjevning kl. 21.52, klar for en ny runde opp i fjellet, men usikker på hvordan runde to kom til å gå med mye sukkersnø, en tungstyrt treslede og litt varmere vær. Likevel ved godt mot.
(Ønske om ny løpsslede var ikke mindre etter dette løpet…)

Resultat etter første runde
Resultatlista etter første runde

Vi beregnet tiden vi kunne forvente at Jonny kom inn igjen, og fant ut vi kunne få oss et par timer søvn. Kl. 3 var det bare å karre seg opp av søvnen, for å sjekke lista. Jonny hadde passert krysset i Sørdalen! Like etter ringte han, litt sliten og fortalte han hadde fått en hund i sleden og at det hadde vært veldig tungt i fjellet. Han var usikker på om han klarte holde de som lå bak, bak resten av etappen rundt mål. Han visste at han hadde flere raske foran seg. Da var det bare å kle på, forberede det som skulle forberedes, fylle vannflaska og traske bort til målområdet.

Nervepirrende minutter gikk saaakte. Jonny ringte på nytt og sa han hadde 1 mil igjen (han hadde passert snupunktet for RNB1-løypa på vannet). Han hadde da flere lys bak seg, men sparket og sparket for å holde de bak. Fortalte ham da at Hans Petter lå like bak han, så det var bare å henge i! 😉

Spente handlere! 😀

SÅ kom melding over sambandet til løpsledelsen, Jonny passerte veikrysningen på Dividalsveien, 2,5 km til mål!
Rett etterpå kommer to nye meldinger om to spann til som krysset veien, men dette hørte vi var spann fra begrenset-klasse, altså 8-spann. Like etter der igjen hørte vi at Hans Petter hadde passert! NÅ var det bare å smøre seg med litt ekstra tålmodighet, mens spenninga kriblet i kroppen. Klarte Hans Petter å hente inn Jonny de siste kilometerene før mål?
Vi sto der like spent begge to, både Trine (Hans Petter sin fru og handler) og Silje.

Plutselig så vi ei hodelykt, så ei til og ei til. Tre lys ganske tett som kom gjennom skogen og ned på Råvann!
Spenningen steg, og tilslutt så vi den gule sledebaggen til Jonny i lyset fra hodelykta.
Og like før mål ble han forbikjørt, MEN det var et 8-spann.

Heltene i mål!

Jonny kom i mål kl. 04.26 natt til søndag til en flott 5. plass av 13 startende, hvor 2 brøt løpet. Han brukte 6 timer og 34 minutter på siste runde, med en snittfart på 12,9 km/t. KUN 2 minutter etter kom Hans Petter Harangen i mål! Dette ble litt av en avslutning, veldig spennende 😀

Dette endte i nok en 1. plass på renraset merittering, og vi har nå flere hunder som har fått sitt første hakk, sitt andre, sitt fjerde og Bella fikk sin tredje merittering, noe som utløste NTCH-tittelen (Norsk Trekkhund Champion). Fra før av har vi NTCH Ulveheia’s Sky, og flere som nå kun mangler en til merittering. Flinke hundene våre!
Hugin gikk sitt første løp noensinne, kun 20 mnd. gammel, og klarte seg veldig bra på 17-mila, dette lover godt!

Resultat etter fullført løp
Endelig resultatliste etter 170km, to spann brøt.
1. premie på renraset merittering.

Takk for laget Trine og Hans Petter, det var kjempetrivelig, og ikke minst SPENNENDE! 😀
Takk også til alle sammen som har sendt lykkehilsninger, all hjelp underveis og før, barnepass og gratulasjoner!

Diplom etter fullført løp
Et kunstverk av ei kake.
Premieutdeling til de som var ikke var dratt hjem før banketten søndag 🙂

Neste sesong kommer unghundene våre opp i løpsalder, og vi GLEDER oss til B-kullet skal få vise hva de kan, og vurderer forløpende hvilke løp vi skal satse på sesongen 2019/2020!